Gullsmed og gullgraver
Gullsmeden Pål Atle Lystad har gullfeber. Med en solid dose hjemmesnekret gullgraverutstyr begir han seg ut i bekker for å lete etter det edle metallet. Noen mengder av gull har han ikke funnet enda, men spenningen og muligheten for at han en dag skal finne den store klumpen holder han gående.
GULLTUR: Et par mil utenfor Oslo, innerst i Sørkedalen har Pål Atle forhåpninger om at det er gull i bekken. Nesten alt utstyret har han laget selv. Gullgraving har han lært av å se på Youtube.
RIGGING: Framme ved elva går Pål Atle gjennom utstyret. Grovsilen laget av toppen av ei bøtte og rista fra en engangsgrill trenger en liten reparasjon.
GRAVER: Jo dypere jo bedre. Gullet synker nedover i massene så Pål Atle prøver å grave seg helt ned til grunnfjellet. Han har gravd etter gull i tre år over hele landet.
VASKING: Etter en del justering og oppdemming av elva har han endelig fått vaskerenna til å fungere. Den vasker ut de letteste delene av massen slik at jobben med vaskefatet tar kortere tid.
Slik ser sanden utetter å ha gått gjennom vaskerenna.
MIKROSKOPISK: I en bøtte sand Pål Atle hadde med seg fra forrige gravetur, dukket det opp noen små korn av gull i panna.
NULL GULL: Det å grave gull ligner på fisking. Den møysommelige prosessen, spenningen som hele tiden ligger der og alle nedturene som følger med. I denne elva i Sørkedalen var det ikke mye gull å finne.